Hyggestrikk

Jeg aner ikke om det finnes noe svar på spørsmålet mitt, men jeg har flere ganger lurt på hvor mange Sophie Scarf som ble strikket som julegaver sist jul...  Og så kan man jo lure på hvor mange Sophie Scarf man egentlig trenger?  Det tror jeg er lettere å besvare: Svaret er mange!

Jeg har strikket mange, og jeg har mange.  Dette er strikket i Rauma Garn til en venninne. Kjekt å strikke, og veldig kjekt å gi bort. Det er strikket i Alpaca Silk, og det ble et mykt, lett og lekkert skjerf.

 

Selv fikk jeg to nøster Lang Kashmir i julegave, og det var en kjærkommen gave 💝            Favorittskjerfet mitt mistet jeg dessverre i oktober - lys grått i Kashmir, og jeg tror jeg har savnet det hver dag siden det ble borte.  Nå derimot har jeg igjen verdens herligste grå skjerf, og jeg vet at jeg kommer til å ta godt vare på det for dette er det nydeligste man kan ha rundt halsen!  Trenger du ett tips til noe lettstrikket, så er dette noe jeg virkelig kan anbefale, - og helt ærlig: Alle oppskrifter fra den samme damen er helt fantastiske! Mye jobb, litt store i størrelsen (hun beregner god bevegelsesvidde) og særdeles gjennomtenkt!  Det er vel alt hva man kan ønske av en superdesigner!

Så da takker bloggen og jeg for oppmerksomheten og linker til oppskriften

https://www.petiteknit.com/products/sophie-scarf-06?variant=39839447744567

før vi ønsker god natt!  Sov godt 💫

PRIMULA 

Jeg har vurdert å gå i butikken for å kjøpe primulaer, men med 12 blå er det en form for risikosport som jeg tror jeg vil mislykkes i...  De hadde nok stått med hengende hoder etter noen timer. 

Men i stoffhyllene finnes det endel skatter, og plutselig fant jeg et stoff som minnet om Primulaer, og da var det bare å sette i gang.

Jeg har sydd mange av disse, og jeg har både kosa meg og slitt med å få det til, men i dag så ferdigstilte jeg en som jeg vet er vellykket, og det er litt kjekt da 😊

Mønsteret kommer fra den særdeles dyktige - Annie Down https://www.youtube.com/watch?v=zxNiXewBauI

Jeg har her linket til en av hennes mange utfordringer, og det er akkuret hva den dama gjør!  Hun utfordrer oss, inspirerer oss, - og sist, men ikke minst: Frister oss!  Det er et utall av produkter som hun har fått laget for oss quiltdamene, -og hun vet eksakt hva vi trenger og blir fristet av....  Hvem lar seg ikke friste av glidelås som er litt bredere enn vanlige glidelås?  Da er det jo veldig enkelt å dekke en lukkekant med den, og det har hun tenkt ut!  Likeledes vatten hennes: Den heter Soft and Stable, og det er akkurat hva den er! https://webshop.moss-symaskinsenter.no/produkt/soft-and-stable-18-x-58-by-annies-com/

Dama har skjønt det! Vi liker jo ikke å sy punger og vesker som faller sammen som en liten bylt når den er ferdig.  Soft fortsatt, men den er stabil og holder seg oppreist!  Genialt! I høst var dette vidunderet av ei dame på et stort Quiltetreff på Klekken ved Hønefoss, og det haglet med lovord etter besøket hennes, - og hun var selv veldig fornøyd med noen tidlige førjulsdager i Norge!  Jeg, spør du? Jeg var ikke der. Dessverre. Det er litt av utfordringen i quilteverden dette at det meste av det som skjer foregår i sentrale østlandsstrøk, men noe finnes på nett, og jeg syr selv med flinke damer som klarer å knekke de fleste kodene, så neste helg er det quiltelørdag, og det ser jeg frem til! 

Som det fremgår nokså klart av de neste bildene, så er det flere prosesser man skal gjennom for å sette sammen en pung, og de er egentlig like kjekke alle sammen, men fortsatt syns jeg glidelåset er det vanskeligste...  Jeg valgte denne gangen to glider, og det hadde jeg ikke fikset om jeg ikke fikk hjelp av Bestevennen.  Jeg har alltid ei hånd for lite når jeg skal få gliderene innpå. Noen fester de med hjelp av symaskina, jeg anbefaler Bestevennen 💖

Og så var det mønsteret! Det holdt jeg nesten på å glemme.  Det finner du eventuelt her https://webshop.moss-symaskinsenter.no/produkt/clam-up-patterns-by-annie/?gclid=Cj0KCQiAtOmsBhCnARIsAGPa5yZWzitPv3pF9FvFbNcUOR0AsMhcClD352PSSs9sAgVR8-K0wqBXwwgaAilEEALw_wcB

Nå ser jeg at jeg har linket både mønster og vatt til Moss symaskinsenter.  Det er bare en tilfeldighet, men jeg valgte de som hadde lavest pris, og da ble det sånn. Jeg er dessverre ikke sponset av Moss symaskinsenter, men det er kanskje på sin plass å gjøre de oppmerksomme på at jeg reklamerer for de....

 

Da skal jeg ta en liten tur innom andre venner i bloggverden. Plutselig så jeg at det faktisk er noen som er lest noe av det jeg har skrevet, og det var veldig kjekt da  ღ

BLANKE ARK OG NYE FARVESTIFTER

Vi skriver 2024, - og alt ligger foran oss!  Det lyder magisk i mine ører, så da er det bare å håpe at året vil komme med gode opplevelser, god helse, mange mulighet og et hav av tid 💫

Her har jula kommet på loftet, hverdagen har innhentet oss, og det kjennes riktig ut.  Noen sier det er i det tidligste, men jeg liker det sånn, og det gikk uten de store diskusjonene i år også, så nå må vi si at det er en tradisjon å rydde ut jula første hverdag i det nye året.

Trulte har ett særdeles avslappet forhold til så vel jul som hverdag.  Men nå blåser det så ille her at dagens turer ikke er dagens høydepunkter lengre.  Det er ull og vindsperre som duger på den lille nå, og om hun ikke liker det, så gjør det i alle fall turene litt mer behagelige. Jeg har aldri hørt at Dagsrevyen har oppfordret folk til å kle på hundene sine før, men det skjedde faktisk i dag, og det tror jeg var et veldig godt råd.  Den lille damen bruker mye tid til å kikke ut, og om hun ikke ligger på sofaryggen, så ligger hun gjerne i vinduskarmen.  Ja, det har gått noe blomsterkrukker både for henne og Lady, men noe svinn må vi nok påregne om damen skal fordrive tiden med vindustitting.

Vi nyter fortsatt av det som ble bakt til jul, men i morra tror jeg at det blir satt en brøddeig igjen i Doktorhaven. Det er nokså begrenset hva som minker i kakeboksene om vi to er hjemme alene, men i dag var vi også heldige å få litt hjelp, og besøk i disse dager med fulle kakebokser, fulle frysere og godt tid i ruskeværet er rett så trivelig.

Takk for besøket, og velkommen tilbake 💕

Da gjenstår det vel bare å se om det holder med et fristende eple før kvelden blir til natt... Jeg fikk et fristende tilbud om en nordlys-tur i kveld, men i dette været så bør nok jeg heller sitte inne og varme godstolen enn å stå i ro og jakte nordlys.  Godt vi er fornuftige der begge to 😊

Men takk igjen for tilbudet!  Foto er gøy, men det skal ikke være livsfarlig....

GODT NYTT ÅR!

Da gjenstår det nesten bare å takke for året som snart er omme. Muligens vemodig, men noe kan det legges lokk på så man kan forsøke og komme seg videre, og noe er det slett ikke så enkelt å bare vrake, men ingen vet hva fremtiden bringer...

Enda er det relativt stille og rolig ute. Trulte har allerede funnet senga, og den dama har et særdeles avsluppet forhold til fyrverkeri - heldigvis. 

Her blir det som i fjor et kommunalt fyrverkeri, og det føles for meg mye tryggere, og så langt virker det som om det demper kuler og krutt på sen ettermiddag/kveld også.  I år hørte jeg ikke en eneste rakett før klokka passerte 19, og til å bo i sentrale strøk, så er det nokså mot normalen.  Det gleder jeg meg over.  Den dagen all bruk av fyrverkeri tar slutt blir en enda bedre dag💫

  

Månen har tittet frem i kveld også, men det er noen skyer på himmelen, så belysningen blir nok fyrverkeri ved midnatt. Nordlysvarselet sier at kp-indexen er 3, så det blir ingen fotokveld i kveld, men det er småsurt ute, så det er greit nok.  Enn så lenge kan jeg vite at klessnorene henger på tørkeplassen og forteller meg at om noen måneder er det igjen tid for å henge tøyet til tørk utendørs.  Det betyr at nå går det i alle fall mot lysere tider! Me like  ღ

Da gjenstår det bare å ønske Godt Nytt År og god vakt til dere som sørger for at samfunnet fungerer i natt også.  Jeg håper øyeleger og akuttvakter får en rolig natt og at brannmenn kan nyte den gode praten og kaffekoppen natta gjennom!

💫

 

JULEPRESANGEN

Gleden over å gi har etter hvert som årene hatt gått blitt nesten større enn å få. Det tror jeg har noe med alderen å gjøre, men jeg skal på ingen måte si at jeg ikke liker julegaver, - og selvfølgelig andre gaver, men så dukker disse herlig overraskelsene opp da 💖

Denne fikk jeg til jul fra Min kjære bror, og den sier mer enn ord!

Jeg ser jo meg selv i den, krykka er fortsatt i høyre hånd, - og så håper jeg det hjertet den holder i venstre hånd er mitt hjerte!  Og jeg vil si at den faktisk har et stort hjerte! Gjett om det gledet meg!

Den er hjemmelaget som en skikkelig julegave skal være, og denne herligheten består av skruer, spiker, mutrer og tålmodighet! 

Takk kjære bror min!

Jeg har fortsatt en gave jeg ikke har levert fra meg til ei god venninne, så den får blogges senere, og så ligger det en liten ting til ei anna venninde som var utrolig uheldig og hadde et hardt møte med et meget glatt og ugjestmildt underlag i adventstia ....

Det gjør så utrolig vondt at noen skal bli påført så mye smerte etter et møte med asfalten, og jeg håper virkelig det snur til bedre dager for henne nå! Vakre tanker sendes selvfølgelig, og jeg vet de kommer godt med 💟

I dag har jeg vært i butikken for 1. gang siden 20. desember, og det var egenlig en kålrot og en agurk som manglet i sortimentet, men vinteren tærer på voksen hud, så i dag måtte jeg fornye både øyekrem, dagkrem, nattkrem og investere i en fuktmaske!  Det er ikke ofte alt blir tomt samtidig, men det var ståa i toalettskapet pr nå, så nå kan det hende fuktballansen også opprettholdes i 2024!  Det er aldri lov å slutte og tro på bedring på det feltet heller, og snart skal jeg parkere i foran tv`n og nyte den herlige måten Wenche_Myhre

klarer å takle alderen på! Hun imponerer meg virkelig!

 Og med noen gode ord vil jeg avslutte kveldens møte med bloggen!

Det er straks på tide å sjekke om pinnekjøttet til nyttårsaften er ferdig kokt, og kvalitetstid med Bestevennen står på programmet for resten av kvelden!

Vi har kosa oss med trivelig kaffebesøk av gode venner i ettermiddag, og jeg er optimist for det nye året: Det må komme mange sånne gode stunder i 2024 også 

 ღ

VI ER HER, - BLOGGEN OG JEG 

Det er mange år siden bloggen har vært oppdatert, det har rent mye vann i havet siden den gang, det har vært endel utfordringer, men noe er fortsatt ved det samme,

Bestevennen er fortsatt klippen i livet som står trygt sammen med meg, og han har vært et fyrtårn gjennom de 40 årene vi har delt som ektefolk. Dessverre har livet hans også fått endel utfordringer i og med at helsa mi har skrantet gjennom de siste tre årene, og uten hans hjelp og støtte har jeg nok ikke vært her jeg er i dag. Jeg er takknemlig 💗

Ja, han vet det, - og sammen fikser vi egentlig det meste, men skal jeg la noen andre også berømmes, så kan jeg vel kanskje si at om du har mulighet for å bli blodgiver, så er det et godt valg! JEG har i alle fall mange å takke for den frivilligheten!

Fortsatt er det en vakker hvit Bichon Frise i livene våre, men vår kjære Lady som har fulgt meg i mange av årene i bloggen reiste videre ved midtsommer i 2017.  Det var en vond opplevelse for oss begge, og livet uten hund ble veldig vanskelig.

Lykken snudde da vi i august fikk Trulte  💝

Hun er født i april 2017, og jeg tror fullt og helt at hun må ha vært ment for oss fra første stund.  Så mye kjærlighet, hengivenhet og tålmodighet som hun har med oss,- ja, det er ingen over, ingen ved siden.  Hun er snart ei voksen dame hun også, men vi håper og tror vi får oppleve å bli gamle sammen vi tre! 

Bestevennen og Trulte er gode turkompiser, og det gjør de nok godt å ha selskap i hverandre på turene. Jeg er dessverre fortsatt for dårlig til beins til å dele turopplevelsene, men jeg gleder meg over det de får oppleve sammen, jeg er glad min kjære har en å gå tur med, - og jeg gleder meg over at jeg nå i det minste har parkert krykkene mine innendørs. Utendørs er det piggsko og krykke med pigg som gjelder, men heller det enn enda et uhell!

Julen skrider rolig frem, vi har gode dager både sammen med hverandre og andre, og forsiktig nærmer vi oss de siste dagene i 2023.  Året har vært innholdsrikt, det har gitt oppturen og nedtur, det har gitt reiser og konserter, det har vært samvær med familie og venner,  det har gitt gleder og sorger, - ja, det har vel egentlig rommet det meste. Ingen kan spå om fremtiden, og ikke vet vi hvor lang den blir heller, men her gjelder det nok å nyte de øyeblikkene som er til for å nytes. Jeg gjør i alle fall mitt for å se lyspunktene, og det tror jeg er en god leveregel, men det er dessverre ikke like enkelt i enhver anledning.

 Så mens jeg fortatt tenker på bloggen samtidig som vi nærmer oss 2024, så er det kanskje på plass å bruke disse få vise ordene - igjen.  Det har nok vært dager hvor jeg har tenkt at nå klarer jeg ikke mer, men jaggu har det ikke kommet solskinn etter de dagene også.  La meg få lov til å håpe at jeg kan dele noe av det solskinnet med deg som eventuelt tar deg tid til å titte innom, og om ingen gjør det, så er jeg i alle fall her. Takk for nå bloggen! Det var kjekt å treffe deg i dag også 😊

 

Romjulsdager

Alle disse late gode dagene.  Vi sover godt, vi spiser enda bedre, og kanskje tenker vi fremover også...

Når vi har kommet oss gjennom noen måneder med vinter, så ligger vår og sommer foran oss som en premie langt der fremme.  Ute blåser det, sneen ligger høy og varmen fra peisen gjør det godt og trygt å være inne.

Da dukker de igjen opp disse fristende tankene om hva vi håper å ha foran oss. Det er virkelig godt å ha noe å glede seg til, og kanskje er det akkurat til sommerferien jeg tenker nå.

Mye ferie ligger i planlegging og ønsker, og alt blir ikke bestandig som man tror, men det er lov å drømme, og i dag tillot bildene meg å drømme tilbake til noen gode dager i Danmark for snart 7 år siden.

Siden jeg har lovt meg selv at det ikke skal plantes et eneste frø i januar, så jobber jeg faktisk litt med å tenke meg bort fra det.  Vi er begge så enige om at vi ikke skal være hjemme i sommer og vanne tomatplanter og knerte lus av paprikaplantene, men det er faktisk litt rart at jeg ikke skal starte grolysene i kjelleren i stor optimisme for den neste sommer.... 

Hagen er egentlig nokså selvgående om jeg ikke produserer skjøre frøplanter som skal stelles fra januar til april, - og som etter hvert skal bruke mai måned til en tilvenning på utelivet.  Jeg vet ikke om jeg liker tanken på å la være, men jeg liker tanken på at jeg ikke skal være hjemme for å passe på disse "småbarna" mine, og jeg skal heller ikke belemre venner, bekjente og naboene med jobben. 

Til sommeren blir det frukttrær, stauder, bærtrær, automatisk hagevanning og robotklipper, og jeg tror det er riktig! Er jeg heldig så blir det vakre stokkroser og kraftige Skaugum-begonier å hvile øynene på utpå sensommeren, og før den tid får jeg nok både besøk av ugress og lus på rosetrærne, så jeg blir nok ikke arbeidsledig til sommeren heller :-)

Og før den tid, så kan jeg jo grunne litt på hvordan jeg klarer å få forskjellig skrift på nesten hvert eneste avsnitt uten at jeg jobber for det - jeg har faktisk jobbet for å unngå det, men det er det kanskje ikke noen som tror.  Men egentlig tror jeg heller ikke at noen leser det jeg skriver, så det er faktisk nokså greit å prøve og feile her i ensomhet mens jeg grunner over bloggens livskvalitet.

Om jeg tenker som jeg har gjort de siste dagene, så tror jeg kanskje at den blir min egen lille dagbok, og så gjenstår det å se om den blir å ligge åpen.  Noe deler man jo gjerne, men det skjer ting i livet som tilhører det private rom, og der skal det helst være for bestandig.  Men det hadde vært godt å lettet på ventilen innimellom for det meste, og det er kanskje det som gjør at jeg tenker på å lukke bloggen. 

Men: Enn så lenge er vi her bloggen og jeg, og jeg kjenner at jeg koser meg med den.

Nå derimot skal julepålegget ut av kjøleskapet for igjen å bli til et velsmakende måltid, og jeg kjenner at jeg gleder meg. Uten mat og drikke duger helten ikke, så til så lenge bloggen: På gjensyn!

 

Her tenkes

Ja, den ligger nå her den bloggen da, og det har den gjort lenge. 

Særdeles alene må jeg også innrømme, men her en dag lette jeg etter en oppskrift på tynnbakelse,

 og hvem andre enn bloggen dukket da opp. 

Google ledet til min blogg for å finne oppskriften.

Det var da nesten som jeg følte at jeg var til nytte, 

- i alle fall for meg selv :-)

Så har Advent blitt til jul, vi har nydt julekvelden og 1, juledag, og plutselig var den der igjen 

BLOGGEN!

Og da var det ungdommene i familien som etterlyste den!

Da måtte jeg en tur i tenkeboksen, og det er selvfølgelig her jeg er akkurat nå.

Jeg ser i alle fall nokså fort at jeg har glemt mye av det tekniske vedrørende det å blogge!

Dessuten er jeg heller ikke så aktiv til å fotografere lengre. 

Det er jo fordi jeg ikke har så mange bruksområder for alle bildene lengre,

og bare det i seg selv kan jo være en grunn for å ta opp bloggen igjen.

Foto er jo gøy!

Så skulle jeg kanskje lage et blogginnlegg i dag,eller skulle jeg egentlig det? 

I dag er det jo influenserene som regjerer i den digitale verden,

og jeg må vel innrømme at det ikke er noe for meg,så der får de unge lovende regjere!

Mens jeg betrakter et "dimmet" julebilde tatt gjennom vinduet,

- og som av den grunn slett ikke tilfredsstiller de fototekniske kravene man skal stille til et foto, 

så er jeg såre fornøyd med det da det viser julestemning på en god gammeldags måte,

og det holder faktisk for meg.

Mye skulle vært forandret i bloggen, noe kan trekkes fra, - og endel livserfaring kan legges til,

og ikke vet jeg om det blir gjort akkurat nå, men det frister faktisk en smule....

Bestevennen har erklært at det en kaffe på programmet akkurat nå, og det fortjener han til fulle etter dagens mange timer sammen med sneen, så jeg velger selvfølgelig å slutte meg til den kvalitetstiden.

Fortsatt God Jul til bloggen,-

og kanskje til noen andre også

💖

Ops.... 2.søndag i Advent?

Jeg henger ikke med i dag?
Jeg skal jo begynne og få det travelt nå?
Kakebokser, hvetemel, huskelister, pakker, merkelapper, julekort, enda en huskeliste? (å ja, det var den fra i fjor som jeg selvfølgelig tok vare på?), asaliaen skal vannes, time til stell av hundepels før jul MÅ bestilles, postens frister for innlevering av pakker......




Ja da!  Og her sitter da jeg!
Og kikker på gamle bilder?
Og minnes fine dager på tur med hyggelige mennesker ;-)
Sånn kan det faktisk gå når jeg av en eller annen grunn har tillatt meg å melde meg litt ut denne helga, og jammen var det godt det også!
Det finnes kakebokser (færre enn i fjor), det finnes huskelister (de er definitivt annerledes), men det finnes SÅ mye å gleder seg til - og noe å bekymre seg over,
men akkurat i kveld så trenger jeg faktisk til denne litt rare kveldsstunden med egne tanker og annerledes vinkling på Adventstiden.
I morra er jeg nok på plass igjen,
men det er faktisk godt å finne disse gode friminuttene også,
- og kanskje er det nettopp fordi jeg har blitt ett år eldre siden forrige Advent at jeg trenger de?
Nei da, jeg har alltid trengt de.  Forskjellen er bare at nå er jeg blitt så voksen at jeg faktisk tillater meg det også! Og det gjør SÅ godt ;-)

Så da vil jeg bruke resten av kvelden til å kikke på bilder og kose meg med det.
Denne spennende skyen kom plutselig bare svevende fra ingen steder,
og etter noen få minutter så var den bare helt bort igjen også - for alltid!
Akkurat nå er jeg takknemmelig for at jeg tok meg tid til å ta bilde av den.
Den ser jo litt ut som om vi kunne vente besøk fra en annen planet,
men så vidt meg bekjent, så kan det ingen...

Jeg håper at du også kan tillate deg noen friminutter i Adventstiden,-
kanskje kan du besøke noen som trenger det,
kanskje kan du bare filosofere litt over livet og tillate deg å puste med magen?
Det sies at vi damene ikke er så flinke til akkurat det...

Jeg har fått enda en grunn til å lure på om jeg begynner å bli voksen i kveld:
Jeg har nemlig begynt å like fiken!
Det er helt sikkert ingen sensasjon, og slett ikke noe å skrive om,
men jeg har aldri likt det før, - og nå syns jeg det er godt?
Tenk hvor mye fiken jeg har gått glipp av i årenes løp da!
Mens du tenker på det, så sender jeg deg mine Vakre Tanker ღ

Hverdagsgleder ღ

 
At vi nærmer oss Advent kommer ikke som en overraskelse i år heller,
og svibelen på kjøkkenbordet tror nok jula er like rundt hjørnet,
men hva gjør vel det når vi koser oss som mest ღ




Matlaging står igjen på programmet,
og siden jeg måtte rydde fryseren likevel,
så passet det jo godt å fylle på litt også ;-)
100 smultringer var det som skulle kokes,
og jeg har ikke telt hvor mange som var igjen
 når disse kjekke ungdommene hadde spist fra seg, -
men at det fortsatt var plass til pommes frites, -
se det skjønner jeg ikke....
En herlig bakstekveld i alle fall,
og det å bake går jo av seg selv i så godt selskap ღ

Roastbiffen har endt i fryseren uten prøvesmaking,
og det kan være greit det også.
Noen må ha det for at det skal bli jul.
Min favoritt er lammerull,
og de ligger allerede i fryseren.

Andre venter på sylta,
og i natt bor den på kjøkkenbenken.
Det er alltid like trivelig å ha syltepressa stående på kjøkkenbenken,
og når jeg i tillegg vet at det er en som gleder seg til å prøvesmake,
så gir det litt ekstra glede også ღ

Nå er dagen snart over, og jeg takker for den.
Gårsdagen var veldig spesiell med et utrolig trivelig og overraskende besøk,
og det lever jeg lenge på ღ
Så da kan jeg jo like greit takke for begge dagene samtidig ;-)

I dag har jeg faktisk fått flere tilbakemeldinger med etterlysninger
av oppdateringer om arbeidet før jul,
og det varmer.
Hyggelig å høre at noen hygger seg med bloggen min!
Jeg hygger meg i alle fall med å blogge igjen,
og da gjelder det å holde på den følelsen
sånn at jeg ikke ender i fella som forteller meg at jeg må blogge igjen...
Da er det ikke lengre særlig lystbetont,
og det skal det jo være ღ