VI ER HER, - BLOGGEN OG JEG 

Det er mange år siden bloggen har vært oppdatert, det har rent mye vann i havet siden den gang, det har vært endel utfordringer, men noe er fortsatt ved det samme,

Bestevennen er fortsatt klippen i livet som står trygt sammen med meg, og han har vært et fyrtårn gjennom de 40 årene vi har delt som ektefolk. Dessverre har livet hans også fått endel utfordringer i og med at helsa mi har skrantet gjennom de siste tre årene, og uten hans hjelp og støtte har jeg nok ikke vært her jeg er i dag. Jeg er takknemlig 💗

Ja, han vet det, - og sammen fikser vi egentlig det meste, men skal jeg la noen andre også berømmes, så kan jeg vel kanskje si at om du har mulighet for å bli blodgiver, så er det et godt valg! JEG har i alle fall mange å takke for den frivilligheten!

Fortsatt er det en vakker hvit Bichon Frise i livene våre, men vår kjære Lady som har fulgt meg i mange av årene i bloggen reiste videre ved midtsommer i 2017.  Det var en vond opplevelse for oss begge, og livet uten hund ble veldig vanskelig.

Lykken snudde da vi i august fikk Trulte  💝

Hun er født i april 2017, og jeg tror fullt og helt at hun må ha vært ment for oss fra første stund.  Så mye kjærlighet, hengivenhet og tålmodighet som hun har med oss,- ja, det er ingen over, ingen ved siden.  Hun er snart ei voksen dame hun også, men vi håper og tror vi får oppleve å bli gamle sammen vi tre! 

Bestevennen og Trulte er gode turkompiser, og det gjør de nok godt å ha selskap i hverandre på turene. Jeg er dessverre fortsatt for dårlig til beins til å dele turopplevelsene, men jeg gleder meg over det de får oppleve sammen, jeg er glad min kjære har en å gå tur med, - og jeg gleder meg over at jeg nå i det minste har parkert krykkene mine innendørs. Utendørs er det piggsko og krykke med pigg som gjelder, men heller det enn enda et uhell!

Julen skrider rolig frem, vi har gode dager både sammen med hverandre og andre, og forsiktig nærmer vi oss de siste dagene i 2023.  Året har vært innholdsrikt, det har gitt oppturen og nedtur, det har gitt reiser og konserter, det har vært samvær med familie og venner,  det har gitt gleder og sorger, - ja, det har vel egentlig rommet det meste. Ingen kan spå om fremtiden, og ikke vet vi hvor lang den blir heller, men her gjelder det nok å nyte de øyeblikkene som er til for å nytes. Jeg gjør i alle fall mitt for å se lyspunktene, og det tror jeg er en god leveregel, men det er dessverre ikke like enkelt i enhver anledning.

 Så mens jeg fortatt tenker på bloggen samtidig som vi nærmer oss 2024, så er det kanskje på plass å bruke disse få vise ordene - igjen.  Det har nok vært dager hvor jeg har tenkt at nå klarer jeg ikke mer, men jaggu har det ikke kommet solskinn etter de dagene også.  La meg få lov til å håpe at jeg kan dele noe av det solskinnet med deg som eventuelt tar deg tid til å titte innom, og om ingen gjør det, så er jeg i alle fall her. Takk for nå bloggen! Det var kjekt å treffe deg i dag også 😊