Høst nå?

Ja, jeg tror nok det.

Skyggene i fjellene faller på en annen måte.

Det er vått i gresset til langt på dag.

Kveldene har blitt lange igjen nå som det er tidlig mørkt.

Om jeg liker det?

Ja, det gjør jeg vel...

Og det finnes ikke så mange valgmuligheter heller.

Jeg kom til å tenke på disse sommerhusene jeg så i ferien.

De oste nesten av sommer.

Hva gjør de nå?

Er de der?

Brukes de?

Nei, jeg kan ikke svare, men jeg kan drømme.....

Hvordan er det så i Lofoten?

Har de fått solgt all tørrfisken sin?

Det henger fortsatt en dobbel i mitt spiskammers,

men hvor ble det av alle de andre?

Kanskje jeg kan drømme om at NRK sender Vinter-Hurtigruta denne vinteren?

Ja, der er det igjen.

Dette ordet: Drømme!

Det er jo så alt for tidlig å drømme om en tur langs elva en vårdag.

Her gikk jeg i går, og det var vått og ekkelt, sølete og klissete.

De skuddene på plantene som jeg betraktet for 5 måneder siden var slett ikke annet å kalle en falleferdige planter som skal dø og bli til kompost.

Fuglene som kvitret så vakkert når vi varmet oss i den første vårsola er heller ikke hjemme lengre.

Er her hjemme forresten?

Kanskje er vinterlandet hjemme?

Det skal renne mye vann i havet før vi igjen kan varme oss i vårsola.

I dag vet jeg ikke hvor solbrillene mine er.

Det gjør jeg aldri sånn ca 6 måneder i året,

og dit kommer jeg like automatisk hvert år....

Det er da jeg kjenner at kanskje skulle jeg ha gjort som trekkfuglen også?

Men er det i så fall langt nok til Ystad?

I august kjentes det sånn ut,

men i dag er jeg ikke sikker lengre.

Men her kan jeg sitte å drømme om at jeg skal møte trekkfuglene vinterstid,

om en lett strikkejakke i november,

sko uten strømper i januar?

Ett er i alle fall sikkert: Det er gratis å drømme, 

og om noen tar den muligheten fra oss, så kommer de til å ta noe fra selve livet vårt.

Men kanskje vi skal dele formiddagsmaten vår med trekkfuglene lengre sør i Europa utpå senhøsten....

Det klinker vakkert i mine ører :-)

Og det er faktisk lov å drømme!