Og da blir jeg rett så matt!
Så matt at jeg blir tiltaksløs.
Jeg klarer ikke annet enn å si at nå må det være nok elendighet.
Det eneste jeg kan bidra med er Vakre tanker, penger inn på kontoen
til Leger uten grenser og å tenne lys.
Alt dette blir så ufattelig lite i forhold til de problemene de som står midt i den store katastrofen sliter med, men farmor sa alltid: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det må bli dagens oppfordring ;-)
1 kommentar:
Ja det er så grusomt med den store katastrofen i Japan. Så stort at en nesten ikke helt kan forstå det!
Godt innlegg her!
-Margit-
Legg inn en kommentar