Så mange flinke damer!

Dette skulle jo nesten vært ett innlegg på selveste Kvinnedagen, men i No15 er hver dag en Kvinnedag, så da får det passe for dere andre også ;-)
Jeg blir så imponert når jeg ser alle de fine håndarbeidene!
Så mange timer med vakkert arbeid.
Og så blir jeg litt ydmyk over håndarbeidstradisjonen vår:
Ja, for vi koser oss mens vi jobber, og det er da sagtens det som er det viktigste.....

For mange generasjoner siden så ble det strikket for at folk skulle ha klær på kroppen.
Den tiden er jo over for veldig lenge siden, og jeg kjenner ikke ett eneste menneske som virkelig trenger klær. Dessuten er det mye billigere å oppsøke en kjedebutikk å kjøpe tøyet ferdig. Det er ikke så ofte jeg syr klær lengre, men kanskje blir linbuksene mine noen kroner billigere enn om jeg kjøper de i butikken, men strikkeplagg blir definitivt ikke billigere. Jeg våger nesten påstanden at de blir dyrere, og det er selvfølgelig materialkostnadene vi snakker om her. Timesbetaling finnes jo ikke for håndarbeid.
Men det er dette unike med at det er håndlaget da. Og at du kan velge de farvene du selv vil, og du kan velge den kvaliteten du selv vil, og du lærer noe underveis, og den erfaringen bringer du med deg videre til ditt neste håndarbeid. På en måte en evig runddans, men med en ny partner hver gang, og nesten enhver partner i denne sammenhengen blir en venn. Kan det sies sånn?

Denne vakre dressen var den en snill tante som jobbet med til den nye naboen min.
Se hvilken vakker gave til både barnet og foreldrene, og så utrolig kjekt å få gi noe som kommer til nytte :-)

Alle dere håndarbeidsdamer: Og det være seg alle slagt håndarbeid. Om dere strikker, hekler, vever, broderer, quilter, baker lefser, tover, spikker eller hva det nå heter alt det kreative dere driver med:
DERE ER ALLE HVERDAGSHELTER, OG LOV MEG AT DERE LAR KUNNSKAPEN DERES GÅ VIDERE TIL NESTE GENERASJON!
Jeg hadde i går kveld den store gleden av å sitte sammen med ei ung jente som satt sammen med sin mor og hun igjen satt i en kofte som hennes mor hadde strikket... Jeg tar nesten til tårer når jeg tenker på at tre generasjoner har felles hobby som de koser seg meg, og den unge friske jenta med en herlig punkefrisyre var kanskje ikke den første man forbandt med håndarbeidstradisjoner, men hun fisket opp ett lekkert håndarbeid på tynne pinner, og jeg er helt sikker på at den grå ullgenseren med v-hals hadde blitt mye billigere om hun kjøpte den ferdig, og hun kunne ha fått en ferdig for flere uker siden, men der satt hun altså med sine pinner no 2,5 og strikket med tynt ullgarn.... Er det dere som sier at ungdommen nå til dags er utålmodig og bortskjemt? Døm ikke før dere lærer de å kjenne i alle fall.
Nå skal jeg ta frem håndarbeidet :-)