søndag 6. september 2009

Akkurat nå


Akkurat nå passer det kanskje ikke så godt å blogge tulipanknopper?
Men egentlig passer det jo bedre enn noen sinne, for det er nå tulipanløkene skal i jorda....
Det er de som skal gi grunnlaget for neste vårens blomsterprakt, og det er nå vi skal planlegge neste års blomstring.
Uff, sier nå bare jeg! Jeg syns jeg har hatt nok hagearbeid for ei stund. Ja da, jeg har kjøpt noen pakker med tulipaner, og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe flere også, men nå er på en måte nok nok!
Det er travelt dette livet, og det skal sikkert være sånn....
Det var travlere før, sier du, med full jobb og unger som skulle følges opp og rundt omkring på fritidsaktiviteter, de skulle kjøres til venner, det skulle bakes kaker, det skulle selges lodd, og man måtte ta sin del som den foreldrerepresentanten man var, det var egne fritidsaktiviteter som skulle smettes inn på kjøreplanen, og man skulle være forberedt til hverdagen både på jobb og i fritiden i tillegg til å ha overskudd til familie, venner, kolleger.....
Ja..... Det var før det!



Nå sitter jeg her med tulipanbildet mitt og har nesten dårlig samvittighet for at jeg på en måte er fornøyd med det.....
Men sånn har altså livet blitt, og selv om jeg klarer å ta meg selv i nakken i skippertak, så er det dette som er hverdagen. Ja, jeg malte lister og karmer og dører i Mulighetenes Rike i går, og i dag er jeg helt skutt!
Er det virkelig mulig å bli så tom etter noen timer sammen med malerkosten og god musikk i iPoden?
Hendene kjennes ut som om de tilhører en filledukke.
Skuldrene er så vonde at de må ikke flyttes for enhver pris.
Kreftene holder til å være oppe, men de er ikke til stort mere heller i dag.....

Da er det godt at det er en ny dag i morra!
Ny dag! Nye muligheter!
Jeg har det relativt bra i dag også. Jeg har en mann jeg er veldig glad i, og han er den beste vennen jeg har, - derav selvfølgelig navnet Bestevennen :o)

Jeg har ei utrolig flott datter som jeg setter høyere enn alt på jorden! Hun er virkelig Favorittdattera på alle mulige måter. Så omtenksom og snill, men likevel selvstendig og sta som hun skal være, og jeg nyter når hun stiller kritiske spørsmål til meg over hva jeg sier og gjør, skjønt jeg tillater meg fortsatt å oppdra henne med å fortelle at det er ikke enhver anledning som passer til å oppdra sin mor :o) Det betyr at hun ikke bare godtar meg som mor, men at hun også setter krav til meg. Det gledet meg veldig da jeg i presentasjonen over gjestene i bryllupet ble beskrevet som brudens mor og en av brudens aller beste venninner!
Sånt varmer, og jeg skulle ønske alle hadde like god kontakt som vi har :o)
I en bisetning kan det nevnes at hun i går kom over noen kopper på et loppemarked i Sverige, og i steden for å tenke at dette er sånne som mamma samler på, så tar hun seg tid til å ringe (3 ganger siden mamma er utstyrt med iPod og maler) for å spørre om jeg trenger flere ex av de rosa og hvite. Sånt varmer også. Og jeg trenger selvfølgelig fortsatt rosa og hvite, men nå er det nok sånn at det snart bare er kaffekopper som trengs i det mønsteret.....

Dessuten har hun utvidet familien min med Svigermors Drøm! Jeg er virkelig heldig som har en så flott svigersønn, og skulle jeg ha valgt mann til dattera mi, så hadde jeg valgt han! Tenk hvor flott det er å oppleve at vi gjensidig kan si til hverandre at vi er glad i hverandre!
Du verden: For en rikdom!

Ja, jeg har mye å være glad for også, og jeg vil nødig være av den klagende arten, men jeg føler at jeg kan ikke strekke meg lengre enn jeg er nå. Jeg har forsøkt å gjøre det i mange år, i mange henseende og med mange mennesker, men nå må det være
jeg, meg og mitt som gjelder!
Det er hva jeg trenger for å komme meg videre, og jeg har bestemt meg for å bli ei gammel, (men ikke sur) dame, så da får dere bare godta at det har flyttet en egoist inn i No 15, og hun har ikke primært flyttet inn for å være egoist, men for å overleve, og for å oppleve å bli gammel også. Og jeg vil bli gammel sammen med Bestevennen.
Det har jeg bestemt :o)
Og da har jeg sikkert overskudd til å få noen flere tulipanløker i jorden i løpet av høsten.... Det er jo noe av det som skal holde meg gående vinteren igjennom :o)

5 kommentarer:

Randi's Tanker sa...

Her var det mye positivt å lese, tross alt... Det gjelder å glede seg over alt det gode i livet.

Ha fortsatt en fin søndag!

Ingeborg sa...

Eg syns dette innlegget var så vakkert at eg eigentleg ikkje hadde lyst til å øydelegge det med ein kommentar... Men så følte eg at eg måtte vise at eg hadde lese det, og at det rørte meg! Sånn, no fekk eg sagt det.

Du er ei bra dame du, Kari. Fortsett med det!

Klem

Margrethes hus og hage sa...

God familie er godt å ha! Og ingeting er som å ha sin bestevenn i hus :)

Tulipaner er vakkert, det er mye å glede seg over til våren om man setter ned litt løker på denne tiden!
Og da er man også svært glad for å se de flotte plantene som stikker opp av jorden.

Koselig at du legger meg til i blogglisten din :)

Ønsker deg en fin start på uken! hilsen Margrethe

Randi's Tanker sa...

Meg igjen. Takk for hilsen. Innlegget ditt ga meg gjenkjennelse på mange punkt. Derfor rører det ved hjerteroten.

Klem med ønsker om en fin uke til deg og Bestevennen!

irina sa...

Heisann kjære deg.

ja vi er mange i samme båt. kanskje vi kan hjelpe hverandre.
Innlegget ditt var vakkert, sårt og ærlig.

jeg håper du likte mitt slik jeg likte ditt. For vi kan lære av hverandre.
tror ikke jeg har vært her før. men nå vet jeg at du er her.
Så da kommer jeg tilbake.

Og kjære deg. Pass på deg selv !!

klem