Kom! Bli med :o)

Det er tid for hagevandring!
Det er nemlig oppholdsvær :o)
Bestevennen har trimmet gressklipperen, og jeg har kastet meg over ugresset.



Nå er det tid for å nyte, se og lukte. Peppermyntebusken dufter magisk.
Den bor i en gammel sinkbøtte på terrassen, og det er bare et lite vindpust som skal til for å spre lukten.
Den lukter nesten som de gammeldagse peppermyntedropsene.
De finnes i Tivoliet i København, men det er lenge siden jeg har sett de i matbutikken min....
Jeg elsker deg.... Gi meg ett kyss.... Klem....
Minnene finnes i alle fall fortsatt, og kanskje blir det Jul i Tivoliet i år også?
Da skal jeg i alle fall kjøpe peppermyntedrops!
Men det blir litt feil å snakke om jul når man feirer Midtsommer, så det får bli når alle bloggdamene kryper innendørs og drikker te og tenner stearinlys. Det er en stund til det heldigvis :o)

Prestegårdsrosene har allerede sprunget ut, og jeg tror det er første gangen de har gjort det til St.Hans her.
Den vekker også nostalgiske minner, og av en eller annen grunn så minner den om talkum..... Farmor hadde en boks stående på soverommet, og jeg husker at jeg fikk lov å lukte på den. Hvilken rikdom! En lys blå blikkboks med svake rosa blomster. Ja, de så faktisk ut som Prestegårdsrosene. Det var hvit skrift på boksen, og jeg kan ikke huske hva som stod på den, men det kan også ha vært så tidlig at jeg ikke hadde lært å lese enda.
Nå unner jeg meg en rose i en skål med vann på badet, og både Bestevennen og jeg har hver vår i en skål på nattbordet.
Enkelte ganger går skålen over ende når vekkerklokka skal kveles, og det har hendt at jeg har oppfattet ukvemsord i halvsøvne, men jeg aner ikke hvor de kommer fra!

Min mor sådde alltid Nemesia og Løvemunn, og den sistnevnte har fulgt meg gjennom alle årene som hageeier.
De vekker også barndomsminner, men jeg forbinder de ikke med lukt, jeg vet faktisk ikke om de lukter. Her er det fargene som alltid har kommet i første rekke. Jeg har en gul i år også, og ja, den irriterer meg sånn passende. Mon tro om den skal få stå? Det skal jo alltid være en stygg farge for å understreke det vakre, - så kanskje....
Jeg kommer til å videreføre min mors tradisjon med Løvemunn, og det vet jeg at hun ville ha satt pris på.
Sukk - Henne kan jeg kun besøke innenfor et gjerde hvor der er mange andre, og jeg er sikker på at det er mange som er savnet, men det er ingen som er savnet som min mor! I alle fall ikke for meg....

Så: Jeg har plukket årets første Rose! For min mor! Og for alle andre mødre!
Det finnes ingen større lykke enn å få være mor!
Det gleder meg hver eneste dag, og det har gjort det i over 25 år allerede,
og jeg klarer fortsatt å bli overrasket over hvor ufattelig heldig jeg er som er moren din :o)

En god klem til deg fra meg!

Og en klem til alle dere andre som ville være med å bla i livets minnebok*