Det er kanskje ikke dagen min i dag...
Det er ikke været jeg kan skylde på heller, - for det har faktisk vært fint?
Men hva er det egentlig med denne sommeren da?
Det begynner å bli høst ute?
Jeg trenger ikke gå langt heller.
Jeg finner det i hagen....
Jeg føler meg litt ekkel når jeg legger inn dette bildet, for jeg vil selfølgelig ikke ha det sånn, men det er sånn bare. Nå har jeg gått 3 somrer og ventet på den globale oppvarmingen, og jeg har i alle fall ikke sett snurten til den på våre kanter, men på en biltur over fjellet i går for å kjøre Favorittdattera til flyplassen igjen, så måtte jeg gjøre meg noen refleksjoner: Det er ikke så veldig mange år siden at vi så langt innover fjellet når vi dro den veien, men i dag står det store trær langs veien, og utsikten er nesten bare trær... De trærne kan kanskje være et resultat av den globale oppvarmingen, men somrene våre blir ikke oppvarmet? Er det bare middeltemperaturen året sett under ett som blir offer for den globale oppvarmingen da?
Ikke vet jeg, men jeg vet veldig godt at jeg venter på sommeren fortsatt, og det har jeg gjort i tre år nå!
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves har jeg lært, og da blir det vel snart da :-)
Inntil så lenge: Vakre tanker til deg :-)
