Romjulsdager

Alle disse late gode dagene.  Vi sover godt, vi spiser enda bedre, og kanskje tenker vi fremover også...

Når vi har kommet oss gjennom noen måneder med vinter, så ligger vår og sommer foran oss som en premie langt der fremme.  Ute blåser det, sneen ligger høy og varmen fra peisen gjør det godt og trygt å være inne.

Da dukker de igjen opp disse fristende tankene om hva vi håper å ha foran oss. Det er virkelig godt å ha noe å glede seg til, og kanskje er det akkurat til sommerferien jeg tenker nå.

Mye ferie ligger i planlegging og ønsker, og alt blir ikke bestandig som man tror, men det er lov å drømme, og i dag tillot bildene meg å drømme tilbake til noen gode dager i Danmark for snart 7 år siden.

Siden jeg har lovt meg selv at det ikke skal plantes et eneste frø i januar, så jobber jeg faktisk litt med å tenke meg bort fra det.  Vi er begge så enige om at vi ikke skal være hjemme i sommer og vanne tomatplanter og knerte lus av paprikaplantene, men det er faktisk litt rart at jeg ikke skal starte grolysene i kjelleren i stor optimisme for den neste sommer.... 

Hagen er egentlig nokså selvgående om jeg ikke produserer skjøre frøplanter som skal stelles fra januar til april, - og som etter hvert skal bruke mai måned til en tilvenning på utelivet.  Jeg vet ikke om jeg liker tanken på å la være, men jeg liker tanken på at jeg ikke skal være hjemme for å passe på disse "småbarna" mine, og jeg skal heller ikke belemre venner, bekjente og naboene med jobben. 

Til sommeren blir det frukttrær, stauder, bærtrær, automatisk hagevanning og robotklipper, og jeg tror det er riktig! Er jeg heldig så blir det vakre stokkroser og kraftige Skaugum-begonier å hvile øynene på utpå sensommeren, og før den tid får jeg nok både besøk av ugress og lus på rosetrærne, så jeg blir nok ikke arbeidsledig til sommeren heller :-)

Og før den tid, så kan jeg jo grunne litt på hvordan jeg klarer å få forskjellig skrift på nesten hvert eneste avsnitt uten at jeg jobber for det - jeg har faktisk jobbet for å unngå det, men det er det kanskje ikke noen som tror.  Men egentlig tror jeg heller ikke at noen leser det jeg skriver, så det er faktisk nokså greit å prøve og feile her i ensomhet mens jeg grunner over bloggens livskvalitet.

Om jeg tenker som jeg har gjort de siste dagene, så tror jeg kanskje at den blir min egen lille dagbok, og så gjenstår det å se om den blir å ligge åpen.  Noe deler man jo gjerne, men det skjer ting i livet som tilhører det private rom, og der skal det helst være for bestandig.  Men det hadde vært godt å lettet på ventilen innimellom for det meste, og det er kanskje det som gjør at jeg tenker på å lukke bloggen. 

Men: Enn så lenge er vi her bloggen og jeg, og jeg kjenner at jeg koser meg med den.

Nå derimot skal julepålegget ut av kjøleskapet for igjen å bli til et velsmakende måltid, og jeg kjenner at jeg gleder meg. Uten mat og drikke duger helten ikke, så til så lenge bloggen: På gjensyn!