En arbeidsdag

Jeg ble nesten matt i dag tidlig da jeg så hvor stor deigen til tykklefsene var,
men jeg vet av erfaring at det må bakes dobbel porsjon,
og nå er det i alle fall gjort!



De er kjevlet (ja, jeg kjevler på tapet. Da snur du tapeten i steden for leiven. Genialt!), stekt, smurt, prøvesmakt og kommet i fryseren,
og etter at jeg begynte å ha mager prim sammen med smør, sukker og kanel i kliningen,
ja,-så smaker de bare himmelsk :-)
Og ja: Jeg deler mer enn gjerne oppskriften.

Dessuten har jeg hatt besøk av pappaen min i dag (den pensjonerte urmakeren), og i kveld er det 3! klokker som slår på stua!!! Det skal slett ikke være sånn, men urmakeren testet både gangen og slaget, og da blir det ikke lydløst den første uken i alle fall.
Dette vakre uret har fått en bjelle fra en gammel skrivemaskin, men nå plinger det så mye overalt at jeg har full hyre med å skille klokkeslagene fra iPhonen min.

Jeg har også lovt å vise ett bilde av strikketøyet mitt, men dagen har vært for kort til at jeg har fått det tilbake på pinnen igjen etter at jeg delte det på flere pinner for å sjekke størrelsen på sjalet, så jeg viser et gammelt bilde, og jeg trøster meg med at jeg snart er ferdig nå.
Men jeg vet enda ikke hvordan jeg skal avslutte.....
Vel, kommer tid, kommer råd.
Og jeg ønsker veldig ett råd angående det neste håndarbeidet.
Jeg aner ikke hva jeg skal begynne på, og fortsetter det sånn særlig lengre, så starter jeg vel på ett sengeteppe igjen.....
Da har jeg i alle fall arbeid ei LANG stund!