Vi lever.....

Men jeg ser at bloggfrekvensen har gått veldig ned de siste dagene da.
Og da skal jeg ikke snakke om alle de kommentarene jeg skulle ha skrevet,
men det blir, det blir.....
Gi meg bare litt tid, så finner vi nok rytmen sammen alle vi 3 i No 15 :o)



Jeg vet ikke om dette er en normal tid å bli litt trøtt på, men nå er i alle fall Damen sluknet på lammeskinnen, og da tror jeg at jeg skal unne meg litt frokost. Det syns jeg faktisk at jeg fortjener også, for det har vært en travel dag så langt, men jeg har ikke gjort det skapte skvett annet enn å være selskapsdame og å forsøke på litt husarbeid.....
Så det er nok ikke bare bloggfrekvensen som er i forandring her :o)

To hjemmebakte knekkebrød og ost i fra noen gode feriedager i Ystad er nok hva jeg trenger, og jeg syns sagtens det er på tide å minne om Kusmi-teen igjen også. Det er jo lenge siden jeg så det første innlegget i blogglandia om jul, og da er det kanskje greit at jeg begynner å tenke på te i det minste :-)

Ha en fin dag alle sammen, - og jeg vet at jeg snart skal innom dere og takke for trivelige kommentaren!
Det finnes så mange flotte mennesker der ute som uttrykker at de gleder seg på mine vegne som hundeeier, og vit at jeg setter stor pris på dere. Det har vært en fryd å logge seg inn på bloggen de siste dagene, og alle de sure oppstøtene som gjorde at jeg vurderte å stenge bloggen er borte som dugg for sol. Ja, så langt er kanskje manns minne.....