tirsdag 10. november 2015

Hva er det med meg og november......


Egentlig så er jeg rett så glad i stuevarmen, og jeg koser meg med levende lys og med det at vi nærmer oss advent, men det er ett eller annet som skjer når dagene blir så korte at jeg ikke får fylt opp kvorten min med dagslys....



Jeg tror jeg trenger dagslyset for at kroppen skal fungere maksimalt,
men jeg får tenke på at det ikke er lenge før vi igjen går mot lysere tider :-)

Kanskje skyldes det alderen forresten?
Jeg tror jeg sier dette tidligere og tidligere hvert år....



Kanskje jeg kan bruke bildene mine til å minne meg selv, og andre, på hvor vakkert det er når vi igjen kan nyte kveldssola? 
Begge bildene her er fra Romsdalshorn, og jeg er egentlig heldig som både kan sitte ved kjøkkenbordet å nyte det samt kose meg med den utsikten fra sofaen og fra terrassen og ha muligheten til å kikke opp på herligheten når jeg går tur.



Oppvokst som jeg er ved kysten, så er jeg bare ikke vant til at fjellene stenger for sola så mange timer i vinterhalvåret som det gjør nå, men "plutselig" går det rette veien igjen, og til så lenge skal vite og kose meg :)



Lady er tørr igjen nå etter kveldens tur, og jeg vet hun er rett så vanntett, men du verden som vi jentene koser oss når vi er ferdige med lufteturene for en stund. 
Nå er det kaffe, håndarbeid og kos som står på programmet for resten av kvelden,
og det skal vi i alle fall klare ღ 
Været for morgendagen har jeg ikke tenkt å skjenke en tanke før i morra.
Egentlig er det godt å være litt struts også ;-)

2 kommentarer:

Randi Melsæter Pedersen sa...

Bare fortsett med å være struts du, Kari! Ta dagen som den kommer. Jeg vært "lyssjuk" i november og desember i mange år. Med en gang solen snur, blir jeg lettere til sinns. Nå er jeg heldig som kan være i Spania på denne tiden og kan nyte solen i mange timer hver eneste dag.

Ruths datter sa...

Ikke så lenge før det snur. Snart går det mot vår igjen. Enig med deg at fjellene kan være litt knugende av og til, selv og de er fine å gå tur i.
KLem