Titt hei!

Jeg tror jeg kan kalles norsk mester i elendig blogging,

og det er da sagtens noe :)

Jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv,

men det er ett eller annet med meg og årstiden og blogging.

Jeg kan ikke si at jeg bruker tiden min i hagen, for det vil være en overdrivelse,

og ikke gjør jeg så mye annet heller, men jeg tenker nok mindre på bloggen på denne årstiden,

og da blir innleggene automatisk færre.  Sånn er det bare!

Siden sommeren enda ikke har dukket opp, så er det ikke mange sommerbilder å vise heller, men disse gerianiene trives i alle fall i Mulighetenes Rike.

Det ser ikke ut som om de som står på terrassen har det like bra, men når temperaturen kommer, så kvitterer vel de også etter hver...

Dette bildet er tatt sist lørdag fra senga i det mye omtalte soveromet i Mulighetenes Rike, og det er tatt med iPhonen, men det er vanvittig deilig å våkne til blå himmel og sol og den utsikten :) Så mye frem og tilbake det var for å finne gardinene der, og så bruker jeg de ikke i det hele tatt.  Deilig med soverom meg bare utsikt og ingen innsikt.

Her er det også utsikt så det holder, og vi har nytt denne vakre turperlen de siste dagene.

I morra starter derimot laksesesongen (nei, jeg fisker ikke laks), og da er det ikke sikkert at hundene kan boltre seg like mye der uten bånd, men enn så lenge: Vi nyter!  Kanskje ett fint turmål med termos i sekken i morra siden det ser ut til å bli oppholdsvær?

Jeg bare spør....

Og så var det vi to da :-)  Hun er og blir verdens beste venninde!

Men hva gjør hun så på den traktoren?

Vel, jeg hadde tenkt hun skulle possere som en viss annen firbeint diva jeg kjenner, men det var ikke så enkelt, så konklusjonen ble at Lady ikke liker gamle skitne traktorer!

Men ett morsomt bilde ble det likevel ;-)

Jeg har toppet dagen med besøk av min gamle far i dag, og det er alltid trivelig når han stikker innom!  Ekstra kjekt er det når vi sitter ved kjøkkenbordet med hver vår maskin (han på Mac og jeg med pc), og jeg takker for at jeg har en far som snart blir 82 år og som gleder seg over å få lastet opp ett profilbilde på Facebook!

Lykken må være å bli gammel og være frisk, og det unner jeg han virkelig!

Han var i mange år min mors pleier, og jeg minnes litt hoderystende den tiden han nektet å innse hvor dårlig hun egentlig var, og han tok henne med på lange bobilferier i Europa.  Har var sjåfør, han leste kart, han laget mat, han vasket kopper og han pleiet sin syke kone.  Nå føles det så godt og rettferdig at han kan nyte alderdommen! Det takker jeg for!



En blogger i natten

Man skal ikke sove bort sommernatta, og det i seg selv er jo greit nok,

men saken er at vi slett ikke har sommer, og jeg våknet av at det var kaldt i senga....

I slutten av mai?

Jeg tror det nesten ikke selv, men nå har jeg i alle fall satt på varmeteppet,

og om ei stund er det nok mere fristende der enn på kjøkkenet.

Bildet er gjenbruk, men det har sin forklaring:

Lady er nemlig nyklipt, og selv om jeg har tenkt tanken noen dager, så ble det jammen fortgang i prosessen når ungene i en av barnehagene jeg gikk forbi i formiddag sang Bæ bæ lille lam til henne :-)

Unger er herlige!

Løvetannen er avblomstret, og jeg er så heldig at det ikke er så mange av arten i hagen, så jeg klarer faktisk å kose meg med disse som jeg fant på et jorde.

Før de faller til bakken av regnet, så er de da rett så majestetiske?

Jeg gjorde 2 sommerlige forsøk i går, og de endte begge med at jeg holdt på å fryse ihjel,

men ingen kan ta fra meg at jeg fortsatt tror på sommeren da.

Det nattlige forsøket på å blogge har blitt til dag, for det tok vanvittig lang tid å laste opp bildene,

og til slutt måtte jeg bare komme meg under dyna igjen.

Nå er jeg derimot opp, og det neste problemet er å holde seg unna senga igjen, for jeg må ærlig innrømme at den frister når tåka henger langt nedover fjellsidene og det er alt for vått til å bevege seg ut i hagen, men den kampen skal jeg vinne!

Hverdag kom igjen!  Du er velkommen, men jeg vil gjerne slenge noen vedkubber inn i ovnen før jeg kan si at det er komfortabelt her.

Gledelig fredag ;-)

Ungdommelig blomsterkasse og mammas krydderhage

Det vil da bare ikke bli varmt?

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å klage heller, men jeg tror kanskje at jeg må?

Jeg orker bare ikke å grave i blomsterbed i termodress, så enn så lenge får bare plantene stå.  Sånn er det med den saken!

Jeg har i det minste fått tømt strykekurven, og det føles rett så godt :-)

Mens jeg venter på sommertemperaturene, så kan du i alle fall få se blomsterkassen til Favorittdattera!

Jeg syns den er så sprek! Og jeg lurer på om det kanskje er på tide å tenke nytt for noen og enhver.

Det eneste spreke i hagen her så langt er krydderhagen, og den er jeg rett så fornøyd med!

Jeg har brukt den samme patenten tidligere, men den funker om jeg husker på å dra den under tak når det regner.  Timianen har ikke helt bestemt seg for om den skal trives enda, men den pleier gjøre det etterhvert, og sitronmelissen måtte gi fra seg en haug med blader for litt siden til en tekopp.  Det er hva jeg trenger i dag!  Nå har jeg fyrt opp i ovnen, og jeg tror ikke det skal komme så mange flere klager på været fra No15 i dag, men jeg er helt sikker på at det kommer flere før vi er ferdige med den perioden langtidsvarselet gjelder for.  Brrrrr.....  Hvor blir det av den globale oppvarmingen?

Men jeg venter skal jeg jammen fylle på telefonen min ny musikk, og kanskje finner jeg noe sommerlig på iTunes....

Vil du være med en tur oppover dalen?

Det er ikke så ofte jeg blogger den veien, så i dag syns jeg det passer.

Det er frodig så det holder.

Ja, det er nesten så er griper etter allergimedisinen bare man ser på bildet :-)

Her har tåka lagt ett lokk på Trollveggen, og skal du noen sinne komme hit som turist, så håper jeg virkelig at du får se veggen til topps.  Det er ett fantastisk syn, men for oss som drar forbi rett så ofte, så er det nok dette synet vi ser mest....  Tåka som kommer rullende nedover fjellsiden. 

Enda finnes en og annen perle av gamle bygninger, og selv om de ligger nokså nært veien, er de rett så vakre.  Det har bodd folk her i generasjoner, og det håper jeg at det kommer til å gjøre i mange år fremover også.

Til slutt en som vi møter ofte når vi nærmer 650 meter over havet.

Det er i alle fall ikke hans feil at det ligger tomme flasker grøftekanten.

Tenke seg til å utdanne seg som marinbiolog, for så å flytte til fjell og leve av å samle flasker.

Ja, jammen er Vår Herres Blomsterhage mangfoldig ;-)

Jeg har en søster!

Og hun er blå

Blå valmuesøster er min eneste søster,

men du verden så vakker hun er :-)

Gratulerer med Dagen Norge!

17.mai er vi så glad i.

Morro vi har fra morgen til kveld.

Da er det så du, om vi er små du, er vi med like vel!

Vi synger danser dagen så lang,

synger om Norge mangen en sang.

Lady har også deltatt i feiringen, og jeg er helt sikker på at hun liker både is, unger, flagg, musikk og tog!

Været var perfekt i barnetoget, men det er dessverre blitt litt surere nå, men så lenge vi berger med oppholdsvær, så skal vi slett ikke klage.

Vi har allerede feiret sammen med mine Bonusbarnebarn, og om ikke så alt for lenge skal vi igjen møtes til neste servering. 

Ha en fin dag du også!

Jeg er straks klar for mere mat, flere tog og en festkonsert til slutt :-)



Tidlig vår!

Ut i fra årets blomstring så må vi nok si at det er en tidlig vår.

Plenene er i No15 allerede slått 2 ganger, de fleste løkblomstene er avblomstret, og jeg tror jeg må finne en eller annen kosmetisk løsning på bedet ved inngangsdøren før den 17. ....

Disse vakre linjekonvallene fikk jeg av en venninde før helgen,

og jeg nyter de :-)

Akkurat nå er i kommet på terrassen, men om lidt skal de inn igjen.

De lukter så utrolig godt, men også intenst tidvis, så det regulerer jeg enkelt med å flytte litt på de bare. 

Og de er rett så dekorative på terrassen også.

Dagens bukett ble selvfølgelig plukket på søndagsturen.

Det er i alle fall tidlig med lupiner før 17.mai, men det gjør ikke noe for meg,

Jeg koser meg med de likevel jeg ;-)

Sammen med helgas bukett på salongbordet får du også ett glimt av en nesten bevistløs Lady....

Hun tilbragte dagen sammen med en av mine gode venninder i går, og jeg tror hun har hatt det som plommen i det berømte egget, men jeg tror ikke hun har tatt seg tid til å sove,

for hun har nesten sovet i ett siden vi hentet henne....

Men sove kan man jo som bekjent gjøre hjemme.

Når man er på besøk så skal kosen og klappen og kjærligheten fra nye bekjentskaper heller nytes, og det har den unge damen funnet ut helt på egen hånd :-)



Da tar vi kaloriene med det samme!

Uten mat og drikke duger helten ikke.

Konfirmantens ønske var tapas, og her bugnet det av fristelser.

Dessverre glemte jeg å ta bilde av de varme rettene som var på bordet, men noe kan vi jo ha for oss selv.

De smakte i alle fall fortreffelige de også.

Middagen var det pappaen som hadde ansvaret for, og dette kan han :-)

Her er konfirmanten igjen:

Og hun er selvfølgelig avbildet sammen med sin mor og sin far ;-)

Da mangler vel bare kakene, og de kommer her:

Noen kaker var nok dugnadskaker ( å, som jeg liker det ordet og den tradisjonen ),

men kaker er mammaen sitt spesialfelt, så hun har vært mesteren her.

Sjekk den marsipankaka med flygel og bunadskledd jente på da!

Jeg tror jeg aldri har spist 2 stykker marsipankake før, men det gjorde jeg i dag, og det smakte himmelsk.  Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke tok enda ett stykke.....

Takk for en fin dag Malin!

Du er ei utrolig flott jente som det er veldig kjekt å være sammen med,

og jeg gleder meg til å følge deg i fortsettelsen.

Veldig glad i deg!

Klem fra K@ri*



Ett våreventyr :-)

Vi feirer Malin i dag!

Kjekt å være sammen med så flott ungdom da :-)

Til lykke med dagen alle sammen!

Her har Amalie funnet storesøsters hånd, og det var ikke med velvilje at hun slapp den hånden, men jeg er sikker på at de skal få tid til å kose seg sammen når denne dagen er over.  Men i dag er Malin voksen, og om litt må hun ta seg av gjestene sine.

Jeg er sulten, så det passer godt!

Våronn!

Og den skjedde da til overmål innendørs.

Man har nok helt sikkert for mye jordisk gods, men noe av det er vanskelig å kvitte seg med....

Sånn så det i alle fall ut på kjøkkenet onsdagskvelden.....

Og det måtte til for at det skulle bli sånn på stua :-)))

Jeg er i alle fall veldig glad for at skogen klarer seg så godt foruten våronn.

Jeg nærmer med i alle fall tom nå.....



En treiging!

Ja, det er akkurat hva jeg er!

Blogglysten er til stede innimellom, men så kommer det noe "skal bare", og plutselig er hele bloggen glemt....

Ikke bra, men det er i alle fall sånn det er.

Klarere himmel enn det har vært i dag er det ikke mulig å fremskaffe, og temperaturen har vært fantastisk! Noen ymter om at det faktisk er for varmt, men jeg er selvfølgelig ikke enig på det feltet.  Jeg tåler faktisk noen grader til også, men nå er jeg i det minste i ferd med å tine ;-)

Denne herligheten er knipset i kompostbingen.

Den bringer ofte overraskelser, men disse tulipanene har stått der i mange år, og de får helt sikkert nok næring, for de er de kraftigste i No15.  Og ja: De skal få stå så lenge jeg bestemmer!

Fruktblomstringen er på sitt aller vakreste nå, og jeg må innrømme at jeg bruker litt tid på å nyte herligheten.  Det er så alt for kort tid det varer, at jeg må bare.  Ikke skal det så mange regndråpene til før det går ut over blomstene heller dessverre, så om du leter etter meg, så finner du meg sikkert på baksiden av huset med fotoapparatet :-)

Skjønt det blir noen timer i solveggen også, og da trives jeg veldig godt sammen med geraniene mine.

Denne tror jeg heter Kristina.

Og jeg vet at dette er en Goesta!

Vakkert?

Det hender jeg oppholder meg noen minutter innendørs også for tiden,

og det er en glede i seg selv ;-) Men det får bli til en annen gang.....

På stua holder Gerberaen meg mer enn gjerne med selskap.

Me like!

Nå skal kransekaken til 17.mai ut av formene før jeg finner senga, og jeg nekter å tro at det blir regn i morra, så jeg legger shortsen klar igjen.

Håper du også kan gå i shorts om det er hva du har lyst til!

Natta <3*

Skillpadden min

Ja, du leste rett!

Jeg har en skillpadde, men den er kanskje ikke som du tror.

Selve planten vokser ut av ett hardt trelignende skall, og den ligner faktisk på en skillpadde.

Plutselig så blir den så uutholdelig stor for meg, og da er det bare å ta saksa fatt.

Jeg klipper den helt tilbake, og etter noen uker så spirer den igjen.

Som du ser av bildet over, så er det ikke mye som ligner på en plante før den spirer, men jammen tar den det igjen når den først er på gang.

Nå er den igjen tilbake med blader, og dette eksemplaret kommer nok til å fylle stuevinduet i sommer.

Det som er så kjekt med den er at dersom jeg blir alt for lei av den, ja, så klipper jeg den ned igjen og tar den ut av krukken.  Den kan oppbevares i måneder, ja, faktisk år, uten at den spirer.  Det gjør den først når den kommer i kontakt med jorden igjen.

Ørkenen er plantens rette element, og den klarer selv å magasinere vann så lenge at den overlever fra år til år når den ligger i dvale.  Etter ett kraftig regnskyll spirer den igjen selv om den står i sand.

En kjekk sak med andre ord :-)

Det er da slett ikke vanskelig

5 om dagen er nesten for enkelt :-)

Det meste av dette går i middagen.

Jeg har allerede spist en clementin, og jeg tror det blir en banan også før middag.

Det serveres jordbær til dessert i No15 i dag også,

så nok av frukt og grønt får vi i alle fall.



Jeg har forelsket meg! I TO FORSKJELLIGE?

Da er det vel ikke så rart at jeg er litt frustrert vel?

Og denne er da i alle fall ikke hvit!

Ikke denne heller :-)

Jeg har kanskje hatt en rosa veske før, men jeg har aldri eid en blå med hvite prikker.

Kanskje det er hva som skal bli sommerens veske?

Men jeg kjøpte da 5 forskjellige stoff i forskjellige røde nyanser og med forskjellige mønstre på fredag.  Det skulle vel egentlig bli årets sommerveske?  Hmmmm.....  Nå må jeg en tur i tenkeboksen igjen.

Heldigvis er tenkeboksen fortsatt hvit :-)

Der har jeg til hensikt å sove godt *

Det går i hvitt ;-)

Ja, sånn er det vel med det meste i blogglandia,

men der er altså ikke Bestevennen enig.

Uff og isj og æsj var hans kommentar etter å ha blitt pålagt noen sekunder med Vakre Hjem...

Jeg kan ikke annet enn le, men jeg tror fortsatt vi har litt forskjellig smak, og han er ikke enkel å forandre den mannen min, men nå skal det vel sies at jeg gjør vel stort sett som jeg vil med farver likevel, men jeg kommer nok ikke så langt at jeg noensinne kan male golvene hvite om jeg syns det er aldri så vakkert.  Det syns Bestevennen er stygt, og da er det slutt på den diskusjonen!

Hvite blomster derimot synes han ikke lengre er stygt, men tilvenningen har gått over tid.  Han syns rødt og gult er flotte farver på det feltet, men nå tror jeg han har gitt opp den kampen.  Det har nemlig ikke jeg, og selv om jeg godt kan blande både lys rosa og lilla med det hvite og grønne, så finnes det i alle fall ikke noe vakrere enn hvitt.

Den unge Lady har inntatt senga med nyvaskede bein, og jeg tror det er det nærmeste jeg kommer en hvit hund før jeg legger meg.  Hun har vært med på bobiltur i helga, og hun er totalt utslitt etter ca 24 timer hjemmefra og ca 3 timer med bilen i bevegelse---  Hvordan skal dette gå til ferien?  Hun liker helt enkelt ikke å kjøre bobil annet enn når hun sitter på fanget mitt!  Okei: Hun sitter i sikkerhetssele festet til min sele, så vi kjører lovlig, men det er ikke snakk om at jeg får henne til å sitte i eget sete og slappe av som hun pleier når vi kjører bil.  Tunga henger langt ute, og hun peser og hun piper, ja, hun klynket formelig i dag.  Og tro meg: Jeg kan ikke sitte med henne på fanget i timevis om jeg syns hun er aldri så kjekk.  Det blir for varmt både for henne og for meg, og vi får ikke hvile noen av oss....

Hørte jeg ordet kennel?  Svaret er: NEI!

Sånn er det med den saken.

Siden morellene allerede blomstrer i No15, så kan jeg vise dere enda flere hvite blomster,

og siden det er hvitt sengetøy på senga som vanlig, så må jeg bare innrømme:

Jeg går i hvitt med det samme jeg også.

Nattaklem herfra *