mandag 31. oktober 2011

Min mor gjorde det også :-)

Jeg har vel strengt talt arvet hårmanken etter henne, 
og jeg ser oftere og oftere at det er mye annet som kommer fra henne også :-)


Jeg har vanligvis ett noe dressert kaos på hodet i hverdagen,
og bildet taler sitt tydlige språk.....
For en tid tilbake så forsvant hele fletta i saksen,
og det har gjort vondt!  Lenge!
Det er bare sånn når det kommer til det med hår:
Vi er og blir vanedyr,
og jeg trives best med ei flette nedover ryggen.
Men i ett tappert forsøk på å utsette aldredommen,
så har jeg brukt så mye glansvask at håret var unaturlig mørkt på enden av fletten,
og da var det bare en måte å gjøre det på.
Jeg har en venninde som klipper meg
(og hun klipper ikke mere enn hun har lov til,
så det er vel derfor jeg syns det er rett så greit),
og dersom hun ikke er tilgjengelig,
så klipper jeg selv......



Nå er i alle fall håret langt nok til at det faller godt inn i fletta igjen,
og jeg ser ingen flere grunner til å klippe det.
Det er tykt og godt og blankt og fritt for utøy,
så jeg får la det ta den tiden det trenger til å bli langt igjen.
Jeg er i alle fall sikker på at neste gang bunaden skal på,
- så er fletta på plass også.

I mellomtiden har jeg muligheten til å bruke hatten jeg kjøpte i dag!
Altså: Som min mor!
Når humøret ikke var på topp, så toppet hun det med å kjøpe ny hatt!
Det hjelper ;-)

1 kommentar:

Anonym sa...

Vakkert ;0)"