Nå er det ikke mye som gjenstår, og jeg tror det går mot hverdag igjen.....
I ungdommelig overmot bestilte jeg denne boka i går kveld, og jeg ser at det i det minste skal bli godt med inspirasjoner og innspill på håndarbeidsfronten.
I kveld kjennes det ikke ut som jeg noen gang kommer til å ta i ett strikketøy, og jeg føler meg så lang i armene at jeg kan stå rett opp og ned å klø meg på ankelen, men det kommer dager etter dette.
Jeg vet enda ikke hva som skal i glasset i kveld, men jeg vet at det skal i bruk. De er alt for fine til å stå på stas. Mine svigerforeldre giftet seg for nesten 70 år siden, og glassene er en av deres bryllupspresanger, så de skal brukes med forsiktighet.
Jeg skal også brukes med forsiktighet i noen dager, og i morra når jeg står opp er mars allerede startet, så det ser ut som om jeg står han av denne vinteren også. De sier det skal mer enn ei kule til for en trønder, men for en nordmøring trengs det jammen kanoner!






