OL gull og tellekanter

Jeg syns det nesten er for spennende med OL tidvis, så når det er på det mest hektiske må jeg finne på noe.
Disse fatene har stått øverst i skapet, og jeg strekker meg lengre enn jeg er opptil flere ganger pr dag (og jeg blir ikke lengre av den grunn....), men nå er det slutt! De er kommet på mitt nivå, og der skal de jammen få være. Noen av de er daglig i bruk, og jeg vet ikke om noe som er mere anvendelig enn hvite ovale fat. Og gjerne av norsk fabrikat....

Noen har jeg arvet, noen har jeg fått, og noen er små funn fra bruktbutikker. Like kjære alle sammen, og jeg tror jeg vet hvor alle kommer fra også.

Mens jeg ventet på at alle damene skulle komme i mål så måtte jeg bare sette en deig!
Det er litt terapi i det for meg. Den ble nok i det groveste, for det var nesten bare grovt mel i kjøkkenskapet, og det som står i spisskammerset er alt for kaldt til å bake med, men jeg tror det blir rundstykker til neste skiskytingsending på TV.
Deigen står selvfølgelig i en gammel bolle. Denne har Stavanger Flint æren av å ha produsert. Jeg kjenner ikke designeren, men jeg er veldig svak for fasongen, og jeg blir veldig glad om noen kjenner navnet på den som har æren.
Kanskje vanker det rundstykker i premie?

Denne damen har et avslappet forhold til OL, men hun er til gjengjeld veldig god til å varme klebersteinsovnen. Det er nesten en vane å parkere en halv time der etter at vi har gått tur, så vi er nok to varmesøkende dyr vi to, og enkelte ganger varmer vi hverandre også :o)

Rosene? De sender jeg til Tora Berger!
Og jeg har faktiskt fått de av ei som kommer fra samme kommune som henne :o)
Men akkurat nå fikk jeg vite at to som jeg unner alt godt har forlovet seg i helga, og da syns jeg jammen de skal få sin del av buketten min de også!